Resultatet er spektakulært,
morsomt, elegant og tidvis svært drøyt.
Hvor langt er du villig til å gå for skjønnheten?
Tekst: Marius Asp
Å kappe av tærne for å passe i skoen er brutalt, men virkeligheten er ofte verre.
Det var en gang en jente som het Askepott ... Men hei, dette eventyret kan du fra før.
Likevel vet vi at du aldri har sett historien om Askepott slik den blir presentert nå – i den nye norske storfilmen «Den stygge stesøsteren».
Her følger vi nemlig stesøsteren Elvira (Lea Myren) gjennom hennes vanvittige skjønnhetsregime for å danke ut vakre Askepott (Thea Sofie Loch Næss) og bli ballets dronning.
Men «Den stygge stesøsteren» er ikke bare en vill og underholdende vri på et av de klassiske eventyrene. Den sier i tillegg noe om hva vi er villige til å lide oss gjennom for kjærligheten.
Historiske skjønnhetsmetoder
Vi mennesker er – som kjent – besatt av det vakre. Og vi har vært det siden tidenes morgen. Hvor langt vi har vært villige til å gå for å leve opp til umulige idealer, har i stor grad kommet an på hvilke vitenskapelig fremskritt vi har hatt for hånd.
Kulturhistorien er full av skjønnhetsmetoder som strengt tatt må kunne kalles tortur. Og selv om «Den stygge stesøsteren» setter vår besettelse av kropp og skjønnhet på spissen, er den ikke fullt så urealistisk som man kanskje skulle tro.
Tvert imot – virkeligheten overgår tidvis fiksjonen når det kommer til kreativ metoder for å gjøre oss deilige.
I filmen får Elvira et nyttig diettips – en bendelorm er alt som trengs for å holde vekten i sjakk. Utrolig nok var denne dietten utbredt i viktoriatiden, der tanken var at bendelormen ville absorbere maten på sin vei gjennom tarmsystemet. Ikke ubetydelige bieffekter kunne være diaré, oppkast og permanente skader i fordøyelsessystemet – men pyttsann, alt for kjærligheten!
En beslektet, men enda farligere slankemetode i samme periode var piller som inneholdt en hemmelig mirakelingrediens – arsenikk. Ikke bare var slankeeffekten av disse pillene heller tvilsom – faren for forgiftning og død var overhengende ved overdreven bruk.
Arsenikkjeks ble også knasket for å bleke huden – noe som faktisk skal ha hatt noe for seg, ettersom giften dreper røde blodceller.
På minussiden anføres ubeleilige bivirkninger som indre blødninger, hårtap, blindhet og død.
Enda tidligere, i middelalderen, tok kvinner i bruk salver og kremer som inneholdt bly og kvikksølv for å få lysere hud, mens årelating – tapping av blod, enten ved påføring av kutt eller blodigler – ble praktisert i renessansen.
MØT SKUESPILLERNE FRA DEN STJERNESPEKKEDE FILMEN ↓
FLO FAGERLI
MALTE GÅRDINGER
ADAM LUNDGREN
KATARZYNA HERMAN
FLO FAGERLI
MALTE GÅRDINGER
ADAM LUNDGREN
KATARZYNA HERMAN
Lea Myren Ane Dahl Torp Thea Sofie Loch Næss Isac Calmroth
Flo fagerli MALTE GÅRDINGER ADAM LUNDGREN KATARZYNA HERMAN
Årets store kinobegivenhet
Filmen har et stort budsjett som er brukt på nydelige kjoler, fantastiske locations – og en god dose gørr.
Som location for kongeriket Swedlandia byr Polen på pittoreske og eventyrlige omgivelser. De vakre kostymene i «Den stygge stesøstern» gir ytterligere eventyrfaktor.
Samtidig bidrar et deilig synthlydspor og andre virkemidler til å gi filmen en god balanse mellom det tidløse og det moderne.
Resultatet er en spektakulær film-opplevelse du må få med deg – på kino.
Kombinasjonen av det stygge og det vakre er et sentralt aspekt ved filmen, forklarer regissør og manusforfatter Emilie Blichfeldt.
– Med denne beauty horror-filmen ønsker jeg å lure publikum inn i en «jente-som-drømmer-om-prinsen»-fantasi. Men så tar den en heftig u-sving, og blir noe helt annet.
Fantastiske anmeldelser
Allerede har «Den stygge stesøsteren» rukket å høste lovord fra filmanmelderne, både i Norge og i utlandet. Nettstedet Vulture skriver at «filmen er vakker på sin egen måte,», og kaller den «filmatisk henrivende».
The Hollywood Reporter bruker ordene «visuelt slående», sammenligner den med «The Substance» og skryter av Blichfeldts evne til å «avsløre det groteske i det vakre».
Også Variety trekker fram detaljrikdommen:
– Blichfeldt og teamet hennes legger like mye omtanke i parykkene, kostymene og det fantastiske produksjonsdesignet som i de ekle effektene, skriver de.
Her hjemme har «Den stygge stesøsteren» hanket inn en femmer på terningen fra NRK, som fikk se den tidlig under filmfestivalen i Berlin. De kaller den «blodig og lekker eventyrsatire» og konkluderer slik:
«Den stygge stesøsteren» er høyst sannsynligvis det ekleste eventyret du får se på kino i år, og det er ment som et kompliment.
(Kilder: BBC, Elle, Wikipedia)
